Tuesday, June 26, 2012


Junikveld

Vi sitter i slørblå junikveld
og svaler oss ute på trammen.
Og alt vi ser har dobbelt liv,
fordi vi sanser det sammen.
Se - skogsjøen ligger og skinner rødt
av sunkne solefalls-riker.
Og blankt som en ting av gammelt sølv
er skriket som lommen skriker.
Og heggen ved grinda brenner så stilt
av nykveikte blomsterkvaster.
Nå skjelver de kvitt i et pust av vind,
- det er som om noe haster...
Å, flytt deg nærmere inn til meg
her på kjøkkentrammen!
Den er så svimlende kort den stund
vi mennesker er sammen.

Wednesday, June 20, 2012


Fire år

Min vesle ven eg ser kor augo smiler,

og høyrer kor du djupt av lukke lær,
der fullt av tiltru du i mot meg stiler
så fort som dine kvikke føter ber.

Og når du trygg og glad i armen kviler,

eg ynskjer at eg støtt får bli deg nær,
og bere deg dei mange motgangs miler
som eingong ventar deg på vegen her.

Velsigna vere åra du er hjå meg,

før du kjem ut i verda og veks frå meg,
eg sit einsam att og eldest av.

Men kanskje då når dagen kring meg bleiknar,

når augo dimmest og når foten veiknar,
vert du mi leidarstjerne og min stav.

Jacob Sande
Datteren min

Datteren min vokser ut av hendene mine og inn i
armkroken. Ut av armkroken og opp på skulderen.
Du må ikke vokse så fort, sier jeg. Datteren min
vokser ut av fanget mitt og fram på gulvet. Den skitne
ullgenseren. Det flokete håret. Opp fra gulvet og ut av
døren. Da tar jeg henne hardt i armen. Nei, sier jeg.


(Gro Dahle)

Tuesday, May 15, 2012

VENNSKAP



Hva jeg søker i vennskapet
Nesten ingenting og likevel mer
enn jeg kan finne alene. For ennu leter jeg
og jeg søker ikke lenger trøst og trygghet
ikke engang bekreftelse søker jeg
Det har jeg fått eller stjålet som barn
Det forsøker jeg å gi mitt eget barn
Jeg er langt over førti år
Det er ikke mer å hente av slike ting
Min ensomhet blir ikke mindre av å støtte seg
til andres

Hva er det da jeg søker
Jeg går og bærer på biter av visdom
brokker av mening, ilanddrevne skår av
skjønnhet, bruddstykker som ikke passer sammen
Og det jeg søker er noe som stemmer med mine
funn, de få og forferdende øyeblikk
da mine ord og en annens ord
plutselig faller på plass i hverandre
Og jeg ser mer enn jeg kan se alene
Jeg ser!

Wednesday, April 25, 2012

Ordet

Kva hjelp det å syngje

som elv i det aude? 

Kva hjelp det å kyngje

med klokker for daude?

Kva hjelp det å skapa 

all venleik i verda

når Ordet lyt tapa 
for
svolten og sverda?

Slik undrast og spør vi

i modlause stunder.

Men hugse det bør vi:

Eit ord er eit under.

Dei gløymest dei gjæve,
og alt det dei gjorde.

Men livet er æve.

Og evig er Ordet. 


(Tor Jonsson)

Tuesday, April 17, 2012

VENETAPE

Ei uro jagar mellom von og misvon –.
Han lever ennå. Her må skje eit under!
Men venskap bergar ingen mann. Vi er åleine
på ytste øy i våre tyngste stunder.

Det slokna ljos mot gryet. Aldri skal
ditt hovud meire reise seg frå pute.
Uverkeleg og ørskegrå står dagen
med tunge augnelok mot blinde rute.

Eit hjarte slutta slå sin tunge blodkolv
og livet stupte under krav og kross.
Og døden kom. Han lyfte krossen upp att
og la han teiande og tungt – på oss.

Den fyrste dag – og alle dagar går.
Det snøar ute. Og eg står her inne
og ventar stilt. Men snø fell aldri over
det nakne stjernehimmeldjup av minne.

Det bankar nattetid. Det opnast dører.
Og alt som hender – det er nå det hender.
Det snøar på ei grav. Det er som frøyste tåror
or himmelauga over våre grender.

Eg står her framfor stengt, og kallar på deg
frå eisemdstrandi ved den stille sjøen.
Og ropet bryt or djupet: Kom attende!
Men venskap vekkjer ingen upp fra døden.

(Jan-Magnus Bruheim)

Tuesday, April 10, 2012

Titanics undergang

I dag er det 100 år siden Titanic la ut på sin første og siste reise. Etter forliset ble det laget mange skillingsviser om tragedien. I Norge ble denne visen gitt ut (dikteren er ukjent).


Titanics undergang

Det største Skib på Jorden som pløyed Bølgen blaa.
I Syden som i Norden man ei dets Mage saa,
Og skuden denne stolte, fik Navnet «Titanic»,
Men Storheden den voldte at Skibet under gik.

Fra England ud det reiste med Damp og fulde Seil.
Det høit mod Himmelen kneiste paa Havets glatte Speil,
Og fuldt af Passagerer, fra ringe Mand til stor,
Det havde Millionærer og Smaakaarsfolk ombord.

«Titanic» med sin Skare drog paa Atlanten ud.
Man tænkte ei paa Fare, ei Dødens nære Bud,
Man kunde ikke ane, at Reisen skulde bli,
«Titanic»s triste Bane, at snart det blev forbi.

Det er ved Nattens Stunder imellem tolv og to,
Paa Dæk og nedenunder der er fuldkommen Ro.
De fleste stille sover, og nogle spiller Kort,
Men ingen tænker over at Skibet går for fort.

Saa blir man pludselig vækket ved et forskrækligt Brag,
Man farer op paa Dækket,er det blit Dommedag?.
Da foran sig man skuer et rædsomt Bjerg af Is.
O Ve, O Ve, man gruer: det blir nok vort Forlis.

De Scener, som nu følger jeg ei beskrive kan.
Helt overskylt af Bølger staar «Titanic» i Vand..
Og ingen mere haaber, men skriger høit til Gud,
og Kaptein Smith nu raaber: «Med alle Baade ud».

«Men frels først Barn og Kvinder, thi saa er Lov paa Sjø
I mænd jer deri finder som Britter modig dø»!,
Dog flere frem sig trængte og vilde være med,
Kapteinen Veien stængte skjød dem i Døden ned.

At være Millionærer og eie Kister fuld,
Mod Døden ei garderer, hvad hjælper alt dit Guld.
Se Astor Strauss og andre,hvad nytter Rigdom nu?
De alle maatte vandre i Dødens bitre Gru.

Tilbunds gik mange Stormænd,og Kaptein Smith med dem.
Og ogsaa flere Nordnænd gik nedenom og hjem.
Af Havets Dragsugs Malstrøm de hastig reves med,
Den unge Arne Fahlstrøm sank og i Bølgen ned.

Saa døde de, de kjære, men ak, de frykted ei.,
De sang til Herrens Ære «Nærmere Gud til dig».
Og kan vi synge Salmer naar vi i Døden gaar,
da Seirens skjønne Palmer vi hist i Himlen faar.

Tuesday, March 27, 2012

FOLK FLEST

Folk flest
er bra folk.

De smiler og hilser og oppfører seg
stort sett fint mot hverandre.

Dette
er et godt utgangspunkt.

(Stig Holmås)

Tuesday, March 20, 2012

HVA LYKKEN ER

Jeg hørte nylig at en tenker gav
sitt livssyn form i få, men sterke ord
og så presist som når det greske kor
slår fast hva skjebnens hånd vil gi og ta.

"Så heldig, du, at jeg ble meg!" En glad
idé ble meddelt filosofens mor.
Og han som sa det, var en neve stor.
Og han som sa det, mente hva han sa.

Alldeles uten hovmod slo han fast
et deilig faktum: For et lykkekast
at nettopp jeg blant alle var så heldig!

Hva lykken er, vet bare den som selv
kan si: at jeg ble meg – sånn helt tilfeldig –
er rent ut sagt et usannsynlig hell!

(André Bjerke)

Tuesday, March 13, 2012

Blåveispiken

Jeg går og rusler på Ringerike,
de stille stier jeg sjelden går.
Da kommer mot meg en liten pike,
en lubben unge på fem, seks år.

Hun bærer blåveis i sine hende,
den første hilsen fra jordens muld -
hun møter meg som en venn hun kjenner
og står og smiler så tillitsfull.

Hun spør meg barnslig om jeg vil ha dem
for hun har plukket dem nettopp nå.
så hvis jeg vil, kan jeg bare ta dem
si'r hennes øyne, de store, blå.

Så god en gave har ingen gitt meg
som denne dunbløte barnehånd -
hun får no'n penger så hun kan kjøpe
til sine lokker et silkebånd.

Hun løper fra meg med takk i blikket,
hun danser lykk'lig på vårens vei.
hun løper fra meg, men aner ikke
at det var hun som var god mot meg.

Tekst: Arne Paasche Aasen
Musikk: Kurt Foss / Reidar Bø

Tuesday, March 6, 2012

barna i bagdad

barna i bagdad
har ingen granater

bare udetonerte hjerter

usikra for deg og meg


Per Halvorsen

Tuesday, February 28, 2012

Stein under skoen

Jeg pusler meg fremover veien
det er stritt, men jeg klarer'e vel,
og får jeg en stein under sko'n min
så halter jeg videre lell

Jeg vil heller bli bakerst i flokken
og kalles for puslete, sein
enn å være så hard under beina
at jeg ikke kan kjenne en stein

(Margaret Skjelbred)

Tuesday, February 21, 2012

Kanskje kommer kongen

Kanskje kommer kongen hit til middag nå i dag.
Vi har dekket på perrongen med god mat av alle slag.
Majones og gåselever med rødbeter og løk.
Det beste skal på bordet med kongen på besøk.

Kanskje kommer kongen, kanskje ridene til hest.
Hesten skal få smellbonbonen, for da passer hatten best.
Kalkun panert med hummer, små glass med artisjokk.
Knutsen kan servere og Ludvigsen er kokk.

Når vi kommer til desserten får vi drops med karamell.
Det er ikke bra for tenner, det er best vi tar den selv.
Kanskje kommer kongen i en bil med stram sjåfør.
Han kan blåse opp ballongen slik sjåfører alltid gjør.

Men kanskje kommer'n ikke,all vår oppdekning til tross.
Det gjør ikke så mye,for da blir det mer til oss.
Kanskje kommer kongen hit til middag nå i dag.
Vi har dekket på perrongen med god mat av alle slag.

Tuesday, February 14, 2012

Den dag kjem aldri

Den dag kjem aldri at eg deg gløymer,
for um eg søver, eg um deg drøymer.
Um nott og dag er du like nær,
og best eg ser deg når myrkt det er.

Du leikar kringom meg der eg vankar.
Eg høyrer deg når mitt hjarta bankar.
Du støtt meg fylgjer på ferdi mi,
som skuggen gjeng etter soli si.

Når nokon kjem og i klinka rykkjer,
d'er du som kjem inn til meg, eg tykkjer:
Eg sprett frå stolen og vil meg té,
men snart eg sig atter ende ned.

Når vinden lint uti lauvet ruslar,
eg trur d'er du som gjeng der og tuslar!
Når sumt der burte eg ser seg snu,
eg kvekk og trur det må vera du.

I kvar som gjeng og som rid og køyrer,
d'er deg eg ser; deg i alt eg høyrer:
I song og fløyte- og felelåt,
men endå best i min eigen gråt.

Aasmund Olavsson Vinje

Tuesday, February 7, 2012

RASIST, JEG TAR IMOT DEG

Rasist, jeg tar imot deg
om du virkelig hater, og ikke bare er en blind slave
for dine fordommer, om du virkelig hater meg
for da er du også nødt til å se meg
om du dypt og inderlig hater alle andre raser
og ikke bare hater for hatets skyld
for dine likesinnedes skyld fordi du kjeder deg
eller fordi du skremmes av alt fremmed
som fortoner seg truende på din bekvemme sløvhet
om du klart hever deg over slike tamme grunner
om du ville gitt meg ditt hat like helhjerta
selv om det ikke fantes en eneste svarting i dette landet
om du blotter deg i ditt hat
om du vier all din tid og all din energi på hat
og hater meg uendelig hele tida i hver eneste celle i kroppen!
Og ikke fordi du er ute etter en syndebukk
en du kan presse under skammen, et toalettsete for sjelen!
Men for min skyld, for min rases skyld
rasist, jeg tar imot deg, jeg kysser deg!
Om du tar på deg alle andre rasisters hat
og korsfester deg med hat, om bare synet av brunt, gult
og rødt gjør deg så syk at du må innlegges øyeblikkelig
på sykehus, om du er villig til å stikke ut dine egne øyne
bare for å slippe å se flere svartinger
om du ville ofre din mor din far din søster din bror
bare for å kunne dyrke hatet på heltid uten hindringer
om ditt hat var rensa fullstendig for lysten
til egenvinning, om du ville ofre alt gi alt
bare for å kunne reise hatets katedral i ditt indre
bare for å kunne dyppe dine sanser i vannklare former av vrede
om du er absolutt villig til å ta ditt eget liv
bare for å slippe noe så nedverdigende
som å måtte leve på samme planet
som disse satans svartingene!
Da, kjære rasist, tar jeg imot deg
da er jeg din frivillig

(Bertrand Besigye)

Tuesday, January 31, 2012

lyset

du treng

finst


Helge Torvund, Alabama?

Wednesday, January 25, 2012

Du var vinden

Eg er ein båt
utan vind.
Du var vinden.
Var det den leidi eg skulde?
Kven spør etter leidi
når ein har slik vind

Olav H. Hauge

Tuesday, January 17, 2012

Mor ammer

Hun skiller sannheten i sannere løgner
og hersker inni meg
Hun tar meg fra brystet
binder leppene mine til ordene
Så glemmer jeg smaken
av melk og makt
og den gamle historien
om løgn og mors kjærlighet


Knut Isachsen, Lys og løgn(Kolon)

Wednesday, January 11, 2012

Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

... Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det – forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!

Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!

Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Arnulf Øverland

Tuesday, January 3, 2012

Kjente jeg deg?

Kjente jeg deg
egentlig. Noe
du aldri fikk sagt eller
vi lot ligge. Halv-
tenkte tanker. En skygge
som strøk over ansiktet.
Noe i øynene. Nei
jeg vil ikke tro det.
Men det kommer igjen. Natten
har ingen lyd,
bare rare tanker. Ord
som stiger opp av søvnen:
Kjente jeg deg?

Rolf Jacobsen