Tuesday, August 23, 2011

Tirsdagsdikt uten tittel

Hvem har ikke følt for å krype under bordet og sitte der helt til alt blir stille, en gang i mellom? Å beskrive denne følelsen med en pave, en hund og bokstavkjeks er jo fantastisk.


Det er ikke alltid
så lett å være pave
sier paven
Han gjemmer seg under bordet
og roper hunden til seg
Der sitter han til det er mørkt
og alle har sluttet å lete
Når alt er stille
i Vatikanet
kryper han fram
fra under duken
og gir hunden
rent vann i skålen
Så spiser han bokstavkjeks
ved vinduet

(Gro Dahle)

No comments:

Post a Comment